De sier at folk uten teknisk utdannelse ikke har noen plass i programmering. De prøver å skremme deg bort fra å tenke på et karriereskifte etter at du har fylt 30 år. Men hva om først i en alder av 30 blir det klart at all din tidligere kunnskap og erfaring førte deg til feil destinasjon?
I virkeligheten er det ikke så skummelt. Alle kan bli programmerere i alle aldre. Her er historien om PielsLie, en av våre studenter fra St. Petersburg, hvis utdanningsbakgrunn er innen humaniora og som jobbet i 10 år med ledelse og salg.
På det tidspunktet han skrev suksesshistorien sin var han 32. På omtrent 5 måneder nådde han nivå 35 på CodeGym. Han brukte 2-3 måneder på egenutdanning og skriveprosjekter, og noen måneder til på å søke jobb. På det tidspunktet fikk han et godt tilbud og fikk jobb som programvareutvikler.
TRINN 1. Læring
Kravene til hovedkilden til læring var klare: en strukturert presentasjon av Java Core-materialet, mye øving og et stort fellesskap:
- under intervjuer kan du bli spurt om hva som helst om "kjernekunnskap" - fra bitvis skifting og casting av generikk til IO og serialisering;
- praksis er obligatorisk; du kan huske ting i programmering hvis du forstår materialet dypt og forsterker det gjennom praksis;
- Og når det gjelder fellesskapet: hvis du løser en oppgave, fortsett og vis deg frem i kommentarfeltet; hvis du ikke kan løse det, er du velkommen til å stille spørsmål, men ingen vil sannsynligvis gi deg en ferdig løsning.
På alle måter passet CodeGym regningen for hovedlæringsplattformen. Den nyutdannede anbefaler å utbene ved å lese bøker: "Denne Schildt dekker best det aktuelle emnet, og avslører ofte visse punkter."
Tips til de som nærmer seg Java-læringen med et rent ark
- Alle som starter fra bunnen av synes reisen er vanskelig. Ikke en stor prosentandel av de som begynner kommer til slutten av kurset. Målet ditt er å bli en av dem som gjør det.
- Størst entusiasme vil du oppleve etter en måned eller to, når oppgavene blir vanskeligere og mer interessante. Utholde.
- Det viktigste er å gjøre ukentlig fremgang. Etter å ha tatt en pause i to uker er det utfordrende å komme tilbake på salen, men ikke alle kan skrive kode hver dag i flere måneder på rad.
Sett et mål for deg selv, målt i timer per uke: for eksempel 15. Du kan kode for 1,5 timer hver ukedag og ytterligere 3-4 timer hver dag i helgen, eller du kan hvile et par kvelder, men da «helgekvoten» vil øke. Hvis du gjør det på denne måten, vil timeplanen din være fleksibel, men konsekvent. Selvfølgelig vil du senere kunne måle arbeidet ditt i form av utførte oppgaver og prosjekter, men når vi snakker om syntaks og kjernekunnskap, er det fornuftig å håndtere timer.
Totalt tok det ca 5 måneder å fullføre kurset (før man fikk tilgang til praksisplassen), inkludert ferier og korte pauser, og det ble oppnådd med en standard femdagers arbeidsuke som kun ga ledig tid i helger og hverdager fra kl. PM til midnatt.
Så hvis du har en mer åpen timeplan eller bruker et strengere treningsregime, kan du klare deg mye raskere.
TRINN 2. Selvopplæring
Da han nådde nivå 35, utforsket han i flere måneder uavhengig Spring MVC, Spring Boot + Data, Spring Security, Hibernate, jUnit, Maven, Git og RDBMS, og mestret SQL og brakte all denne kunnskapen sammen til en enhetlig helhet. Seks måneder senere hadde studenten prosjekter som ga ham praktisk erfaring med å bruke «voksen»-rammeverk samt en Github-profil, som han kunne vise om en potensiell arbeidsgiver ba om det.
Hvordan lage en personlig utviklingsplan
- Kjør gjennom stillingsannonser for junior/midt Java-utviklerstillinger (eller et annet interesseområde) og se hvilke teknologier og rammeverk som nevnes oftest.
- Drøm deg opp og skriv ned noen testoppgaver for dem. Sett tidsfrister for deg selv for å implementere dem.
TRINN 3. På jakt etter arbeid
Denne etappen var den lengste og ikke like jevn som de to foregående.
Sende inn en ærlig nybegynner-CV
Etter å ha fullført personlige prosjekter sendte studenten ut omtrent 30 søknader om ledige junior-/trainee-stillinger (gjennom HH, LinkedIn og bemanningsbyråer), som indikerte den kjente teknologistabelen i CV-en hans, sammen med noen myke ferdigheter og en beskjeden omtale av erfaringen hans.
Dette ga to samtaler, hvorav den ene ble avsluttet umiddelbart på grunn av hans ferdigheter i engelsk på forhånd (så lær engelsk også). Ytterligere to selskaper sendte sine testoppgaver. Han hadde ett "intervju" som resulterte i et "vi ringer deg".
Prøver å få en praksisplass
Kanskje du kan få erfaring gjennom ubetalte eller betinget betalte praksisplasser og på en eller annen måte få fotfeste i et stort IT-selskap? Dette er en god tilnærming, men som det viser seg, ikke for alle. Historiens forfatter utførte testoppgaven, men kom ikke forbi det endelige intervjuet.
Etter denne opplevelsen skriver vår tidligere student at han «ble noe deprimert, og la hele jobbsøkingen på pause i nesten seks måneder». Han jobbet i sitt tidligere yrke og skrev noen søknader for seg selv.
Dette fortsatte til han møtte en bekjent som han delte feilene sine med å finne en jobb for juniorutviklere. På den tiden jobbet hans bekjente som utvikler på mellomnivå, men han startet på samme måte - med selvstudium.
Vennen hans ga et par anbefalinger (noen "juksekoder", ifølge forfatteren):
- På en eller annen måte kan du få deg 6+ måneders yrkeserfaring på CV-en din: praksisplasser, oppgaveprosjekter, frilansing, fjernarbeid – uansett hva det er. Dette vil i stor grad hjelpe på stadiet når HR-folk gjør sin første screening av CV-bunken;
- Fjern ordet "junior" og forventet lønn fra CV-en din; bare forlat "Java-utvikler" og diskuter lønnen din individuelt med hvert selskap;
- Prøv å få personen fra HR til å røpe det mulige lønnsområdet før du oppgir dine forventninger. Hvis et selskap tilbyr 5 000-6 500 dollar, og du er villig til å starte for 2 000 dollar, vil noen ansette beslutningstakere danne en lav oppfatning av deg.
- Svar på alle ledige stillinger som matcher teknologistabelen din, selv om 1-3 års yrkeserfaring er nødvendig.
Og alt ordnet seg.
Første tilbud
Etter at historiens forfatter fulgte anbefalingene, ble jobbsøkersituasjonen betydelig bedre.
For det første, av omtrent 12 nye svar, endte halvparten nesten umiddelbart enten med et personlig møte, et Skype-intervju eller en testoppgave.
For det andre begynte HR-representanter å nå ut på eget initiativ - via meldingsapper, e-post og LinkedIn.
For det tredje viste kravene til yrkeserfaring seg å være noe fleksible: mange bedrifter var klare til å kommunisere med en kandidat som ikke falt inn i det spesifiserte området på 1-3 års arbeid i bedriftsverdenen.
Konklusjonen var ett tilbud om en juniorutviklerstilling og ett for en mellomstilling med prøvetid. Til sammen tok jobbsøkingen to måneder.
Du kan ikke skrive mye Java-kode, for så å lete etter en jobb i lang, lang tid, og så til slutt få det til å bli ingenting.
Vann sliter på stein og, som forfatteren skriver, "hvis en 30 år gammel humaniorastudent kan klare det, vil du også lykkes. Det viktigste er å ikke være redd for de første telefonsamtalene, testoppgavene og intervjuer. Hver "fiasko" kan være en sjanse til å lære noe nytt om deg selv og lukke eventuelle hull i kunnskapen din. Og hver gang vil du føle deg mer selvsikker."
GO TO FULL VERSION